
Flesberg Stavkyrkje
Foto: Dagfinn Rasmussen
Flesberg stavkyrkje var opphavleg ei langkyrkje med opphøgd midtrom, innebygd svalgang og ei halvrund koravslutning, apsis, mot aust.
Nøkkelfakta
Kort oversyn
Unike eigenskapar
• Gjekk frå stavkyrkje til krossforma trekyrkje • Beheld element frå den opphavlege mellomalderstrukturen • Speglar korleis stavkyrkjer vart tilpassa heller enn erstatta

Historia til kyrkja
Utsida av kyrkja var opphavleg kledd med trespon, med lagdelte tak og ein takryttar over mønet. I 1735 vart kyrkja utvida med tverrarmer mot sør, aust og nord. I dag utgjer restane av den opphavlege stavkyrkja den vestre tverrarmen, sjølv om det opphøgde midtrommet vart fjerna då dei berande stavane vart tekne ned. Eit måleri frå 1701 viser kyrkja sitt opphavlege utsjånad. Det kjenneteiknande ved ei stavkyrkje er den berande konstruksjonen, der vertikale stolpar, eller «stavar», er bundne saman med ein vassrett bjelke ovanfor og ein syllstokk nedanfor. I Flesberg kyrkje dannar dei fire hjørnestavane i den vestre tverrarmen ei slik stavkonstruksjon. Svært lite av det mellomalderlege interiøret er bevart. Ein gjenbrukt benkevang finst i galleriet, saman med ei utskoren løve og eit løvehovud, samt spor av dekorativ måling bevart under kalka veggar i stavdelen av skipet. Vestdøra har framleis dei mellomalderlege karmane med rikt trearbeid, og delar av den sørlege portalen er bevart under panelen.
Annonse
Stories from this church













