Ringebu Stave Church

På 1630-tallet ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Kirken ble da forlenget mot øst med nye tverrskip, nytt kor og sakristi, og tårnet og spiret ble også bygget samtidig. Svalgang og apsis ble fjernet, og det innvendige taket ble senket. Ved restaureringen av kirken, som var ferdig i 1921, ble bl.a. himlingen i taket på skipet fjernet, og veggdekorasjonane fra 1700-tallet restaurert. I middelalderen hadde kirken to portalar. Vestportalen har de originale vangene med dekor av dyreornamentikk, mens rester av sørportalen er bevart under veggkledningen. Kirkerommet har i hovedsak sen 1600-talls og tidlig 1700-talls farger og inventar. Altertavla er fra 1680-tallet, og er et av de tidligste eksemplene på utskåret akantus bladdekor i Gudbrandsdalen. Utskjæringene på prekestolen og Fredrik IVs monogram over korskillet er antakelig skåret av Lars Jensen Borg rundt 1700-talet. Kirken har også bevart noe av sitt middelalderinventar, blant anna et stort og et mindre krusifiks fra første halvdel av 1300-tallet. I korskillet står en middelalderskulptur fra midten av 1200-talet, som forestiller St. Laurensius.» I 1980-81 ble det gjort arkeologiske utgravinger i grunnen under kirken. Det ble da funnet rundt 900 mynter og andre funn. En del av dette er utstilt i Ringebu prestegard. De fleste myntene er frå middelalderen. Det ble også funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Fra den eldste stolpekirken er døpefonten i kleberstein fortsatt bevart og står inne i stavkirken.