Foto: Dagfinn Rasmussen

Garmo stavkirke ble oppført på 1200-tallet på Garmo i Lom. Opprinnelig var dette en enkel enskipet stavkirke med smalere kor, men i 1730 ble kirken utvidet med et laftet tverrskip, slik at den fikk korsform, og koret ble utvidet til skipets bredde.

Takrytter med plass til kirkeklokkene var bygget til allerede i 1690. Kirken var sognekirke for Garmo sogn, og annekskirke under Lom stavkirke som var prestegjeldets hovedkirke. Kirken ble revet i 1880 og materialene solgt på auksjon.

Den opprinnelige kirken på Garmo skal ifølge tradisjonen har vært bygget etter at Olav Haraldsson ga Torger Gamle på Garmo fiskevannet Tesse mot at han bygget kirke på garden sin.

På begynnelsen av 1900-tallet ble bygningsmaterialer fra Garmo stavkirke samlet inn, og kirken ble rekonstruert på Maihaugen. Den sto ferdig i 1921. Nye materialer ved rekonstruksjonen er merket. Skip og kor har til sammen tolv staver. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke.

Bortsett fra klebersteinsdøpefonten fra 1100-tallet og et maleri, kommer alt inventaret i Garmo stavkirke fra andre kirker. Prekestolen, som er laget av Peder Knudsen Kjørsvik i 1738, kommer fra Hustad kirke i Romsdalen. Altertavlen fra 1695 kommer fra Lillehammer kirke. Den har figurfremstillinger av Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen, kronet av den tronende Kristus på Dommedag. Rundt 1730 har altertavlen fått sidefløyer med akantusdekorasjoner. Kirkebenkene kommer fra Vestre Gausdal kirke, som ble bygget i 1781-84. Disse er marmorert utvendig og ådret innvendig.

test


Kart

Siste nyheter fra Garmo stavkirke

Nothing found.